Å krangle med Ørjan er det verste jeg vet, for det første vet jeg aldri hvor jeg har han og han sier så lite om hvorfor han er sint for han mener at det burde jeg vite selv. Hm, nei det er slettes ikke alltid jeg vet hvorfor han er sur, og om jeg hadde visst det så hadde vel saken vært enda verre for det hadde vel betydd at jeg gjorde hva det nå var med overlegg??
Jeg får kjeft for at jeg kjefter og nægger om småting men intensjonen min er jo bare at han skal slutte med hva det nå enn er. Jeg sier jo bare fra med en gang, så slipper jeg å gå og irritere meg over det og skape en stor bombe til slutt. Det gjør derimot ikke han. Han tar næggingen som negativ kritikk og sparer opp alt til det sprekker.
Nægging.. -jeg er faktisk høflig når jeg sier ifra, selv med sammenbitte tenner. Jeg ser på det som kommunikasjon, helvete heller, jeg etterlyser det samme tilbake for jeg fikser ikke en sur mann som går og legger seg om kvelden og snur ryggen til meg uten å si hva det er!
Jeg er gift med et stort ego men han er ekstremt uselvisk og selvoppofrende når det kommer til andre. Det gjør meg stolt men problemet er at han ikke klager før det har gått for langt og han forventer selvoppofring tilbake. Det hadde sikkert vært mest praktisk for han å være gift med seg selv men desverre så trenger han en som meg som utfyller han.
Dessuten har vi forskjellig kjønn.
Det ER mulig at jeg ignorerer en og annen anledning til å knulle mannen min og jeg er faktisk enig i at jeg selv er en drit kjedelig person. Jeg liker skikkelig godt å være alene med meg selv. Jeg trenger stillhet, det er noe jeg har fryktelig lite av om dagen med to unger og karriere og hus og katt og sikkert enda mere til. Han reiser så mye, han HAR alenetid.
Var det en unnskyldning? -Det får jeg også pes for, at jeg alltid har en unnskyldning for alt. Men det bør han bare være glad for, for han som lever med konstante smerter pga den helvetes foten som helsenorge ikke får fingeren ut av ræva med å fikse. Han er et lite helvete å leve sammen med om dagen. Han oppfører seg som meg når jeg er høygravid og det fins ingen muligheter for å forutse reaksjonen. Vi bjeffer og klemmer om hverandre flere ganger om dagen, og når jeg tenker at «nå blir han forbanna» så skjer det ingenting. Jeg mistet nøklene mine for andre gang i år, OG den eneste garasjenøkkelen vi hadde igjen. Nå har han måtte bytte låser og det eneste jeg har fått som kjeft er 4-5 vitser på min bekostning. Det er å slippe billig unna men det er kanskje samtidig et faresignal. Er han i ferd med å slutte å bry seg om meg?
Det var dagens utblåsning. Ørjan gikk drit sur ut døra i sted og kom lykkelig hjem med grillmat. Jeg skjønner ingenting, men det er også hverdagen vår akkurat nå. Jeg håper bare vi holder ut, jeg håper den foten blir operert før vi ender med skilsmisse.
Mannfolk! Hmfr… De er umulig å leve med og umulig å leve uten Og det samme gjelder nok oss kvinnfolk. Kos dere med grilling og med hverandre – og håper helse Norge får ut finger’n snart. Håper dere får en fin søndag i sola, tross alt!
Ahhhh det hørtes veldig kjent ut! «Godt» å se at vi er flere men tikkende bomber
Hei Marna!
Jeg er innom bloggen din hver eneste dag, men legger egentlig aldri igjen noe kommentarer. Jeg går inn på bloggen din fordi den er så ekte, du skriver rett fra levra(virker det som), underholdene og du har alltid en humoristisk vri på det du skriver. Jeg kjenner meg så igjen i mange av de tingene du skriver! Syns det virker som dere har det riktig så bra(som regel, haha), og så har dere disse problemene som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Jeg og min samboer driver å flytter inn i nytt hus, og vi har det så likt! :-p Jeg er den som sier i fra med en gang noe plager meg og går sjeldent å irriterer meg over lengre tid, i mens min samboer heller «finner» seg i det meste, lar være å si noe og så kommer det en utblåsning helt uforventet og jeg skjønner ikke hva jeg gjorde galt! Vi er også opp og ned 10 ganger i løpet av en dag, haha. Vi kjefter og smeller og så klemmer vi og koser. Håper og tror det er fordi hverdagen er litt hektisk og at vi har mye å tenke på. Jeg ville hvertfall bare skrive en kommentar om at jeg syns (det virker som at) du gjør en kjempebra jobb med både ungene og Ørjan – og at jeg gleder meg alltid til at du poster en nytt innlegg!! 🙂 Syns det er veldig gøy å følge med i hverdagen din. Håper det er lenge til du slutter å blogge 🙂
«Godt» å lese om hverdagsproblemer som i det offentlige er ganske tabu å prate om. Dere er nok ikke alene i det. Men få tør å vise det!! De fleste gjemmer seg bak alle glansbildene og positive statuser på face! Dere rocker!
Kjenner meg litt igjen i den næggingen, fått høre det selv. Slik blir jeg når all form for kommunikasjon ikke er å oppdrive i et forhold. For min del så funket det ikke i det lange løp! Men håper at dere står sterkere!! Flott par!
<3
Omg, story of my life! Skulle tro du skrev om oss! Heldigvis har ikke min mann vondt i foten da, eneste forskjell
Kjenner igjen den der.
Awh. :-/
Jeg sier bare: Hold ut, og hold sammen.
Ps. Du er ikke kjedelig! Og du er heller ikke kjedelig om du kjenner du behøver alenetid innimellom…don’t we all! ;P
Er ikke mange som tørr å være så ærlige som dere, og det er derfor jeg liker så godt bloggen din❤️ Nå blir været og sikkert humøret bedre fremover Vi er heldigvis mange som har det som dere, og som holder sammen i tykt og tynt alikevel:) men man må huske å vanne gresset om man vil det skal holde seg grøntMasse lykke til.
Deilig at det er sånn hos deg også, har vært gift i snart 27 år, det er fremdeles sånn her, men vi står han a som de sier oppi nord 🙂
Kjenner meg VELDIG igjen i dette… Har en samboer som er kliss lik
Jeg har også en sånn tanke om at «nå blir han sur» og når han ikke blir det, så skjønner jeg nada. Det kan være en annenting som er så liten, ja det skal han bli sur for. Mannfolk, er faen meg ikke lette å forstå seg på 😉
Jeg har mange ganger lurt på hvorfor vi kvinnfolk ser d som vår rett å nægge/hakke på mannfolka. Vi hakker og maser. Snakker til dem som unger, ta opp d , gjør d, legg skittenklærn på vaskerommet, rydd opp etter deg osvosv. Jeg er akkurat likedan sjøl, ergre meg grønn over skittent tøy og rot og hakker ivei. Når jeg er i selvransakelsens gode hjørne, ville jeg ikke holdt ut m meg selv en uke engang. Jeg har kommet til å skilt meg på flekken. For i ærlighetens navn så tåler vi / jeg utrolig lite mas og hakking fra mannen. DA blir jeg sur da…
Knust speil?
uff, håper dere får ordnet opp!
Du er ikke alene. Har det på samme måte med min herlige, deilige, egoistiske og irriterende mann! Dagene er ofte som en stor berg- og dalbane. Og ja, det er rart at mannfolk ikke klikker selv etter at det har flydd tre fjernkontroller og en mobil gjennom lufta (i hans retning)… Men tenk så kjedelig om alt var plain, plain, plain! <3
Bloggen din er så fin marna, fordi du skriver ting akkurat sånn det er, uten sensur og filter. Du er et ordentlig forbilde ❤️
Greit å blåse ut litt 🙂 Helsenorge…enten jobber de baklengs eller så jobber de i sirup….har selv ventet i 3,5 år på å få fiksa min fot! Håper du (og Ørjan) slipper å vente like lenge.
Dette var befriende ærlig!
Ellers vil norsklæreren i meg gjerne få kommentere at det alltid skal være tegn foran «men», så da vet du at dersom du ikke er ferdig med setningen, skal du bruke komma foran «men». 🙂
Trist å høre at dere går gjennom en tung periode. Kanskje det kan være en trøst at sikkert alle ekteskap må gjennom slike perioder og det kan gjøre dere sterkere sammen. Takk for at du deler, det er virkelig tøft. stor klem fra en fremmed som setter pris på bloggen din.