Dagen har vært lang, mannen er kanskje bortreist og noe skjærer seg hjemme med barna, glemte fotballtreninger, tørketrommelen, snørr, lekser, tidsklemma, du er sliten og lei og har mest lyst til å gråte og du ringer mannen din og forteller ståa. Svaret du får er et ekstremt lite motiverende: «Ja jeg hører deg, men det er ikke noe jeg får gjort med det nå..»
IDIOT.
Jeg VET at det ikke er noe DU får gjort med det nå. Det er ikke derfor jeg ringer deg. Det er ikke sånn at jeg tror du er en shining knight på en hvit hest som skal komme og redde verden for meg. Jeg klarer meg helt fint, jeg trenger bare å tømme meg for frustrasjon, så bare lytt. Bare hør på ALT jeg har å si. Om jeg trenger et råd eller hjelp så får du faktisk et spørsmål om det. Jeg er kvinne, jeg trenger å snakke. Du er mann og tenker automatisk: «Hvordan kan jeg løse dette?» Jeg trenger ikke alltid din hjelp. Den beste måten du kan hjelpe meg på er bare å høre etter, og for all del la meg snakke ferdig uten at jeg føler at du blir utålmodig eller lei. Bare lytt, lytt så lenge at det er jeg som slutter å snakke og ikke du som avbryter med at du må legge på.
Bare lytt.
AMEN
Word 🙂
Hell yeah
Nemlig! Kjenner meg igjen.
Word!
Kjenner meg veeeldig igjen!!
Sånn e d!
Min mann prøver alltid å prakke svigermor på meg når jeg klager, og hvis jeg ikke vil ha svigermor i mixen så får jeg nesten bare skylde meg selv, da har han hvertfall gjort sitt. Har jeg ikke rett til å klage over at han er fraværende og alt er overveldende bare fordi jeg ikke har lyst på hjelp fra svigermor??
Det var faktisk ikke et retorisk spørsmål, jeg lurer helt ærlig på det. Føler at det i utgangspunktet var jeg + mann som startet denne familien men at det er jeg + mann + svigermor som driver den, og det gjør meg tidvis ganske sur. Får du hjelp fra din svigermor eller vil du ikke ha det?
Et vennlig råd til dere kvinner fra en mann. Jeg tror jeg snakker på vegne av alle menn når jeg sier dette, men de fleste vil nok benekte dette, for å bevare husfreden:
Slutt å plage oss med unødvendig klaging og syting for selv den minste bagatell. Innse at mannen deres mest sannsynlig er opptatt med viktigere ting enn å fungere som en klagemur for dere. Ring moren deres og plag henne i steden. Til nød faren deres, men han er mest sannsynlig et psykisk nervevrak allerede, etter å ha vokst opp i en familie med overtall av kvinner, og alle intriger/drama det fører med seg.
For øvrig så ønsker jeg alle kvinner en flott dag!
Haha lykke til med den kommentaren der 😀
Du må være verdens verste mannebein.
Er det ikke slik at når man har funnet sin bedre halvdel at det er han/hun man skal dele livet sitt med? Jo, og dele livet sitt inneholder også å støtte hverandre i tykt og tynt! Tror kanskje ikke du har helt skjønt dette med forhold og leve sammen i tykt og tynt.
Glad jeg ikke lever med en mann som deg, for min man vil nemlig høre alt det gode og faktisk det verste i løpet av min dag.
Hege, jeg hadde blitt sir om mannen prøvde og prakke svigermor på meg! Men vist han har nevnt noe om det har jeg sagt rett frem at nei jeg vil ikke ha hjelp av hun! Det er ditt barn-hus-famillie
Hadde du bare forsøkt å fikse alt selv uansett om det var lettere med hjelp av svigermor, selv om det burde vært mannen din som hjalp deg?
Hei.
Vi drukner i problemer. Stress på jobb, økonomien, problemene med bilen, alle tingene i huset som skal fikses. Oppussingen og tilbygget på huset. Forsikringene må oppdateres. I TILLEGG har man min del med barn, husarbeid, hunder som kjerringa og barn på død og liv skulle ha, handling, matlaging og endeløse mengder med drama. Men vet du hva, vi vet at kona har masse å stri med selv, også er sliten, også har mye å tenke på. Derfor ringer vi henne ikke selv om det føles som at man drukner i plikter, stress og frustrasjon. Vi bretter opp ermene og begynner fra en kant. Dere har skreket om likestilling i tiår. Vel, kanskje dere kan klare, for en gangs skyld, å bare la være å om mase om absolutt forbanna alt. Vet du hvorfor vi ønsker å løse problemer? Fordi vi har nok å tenke på, og styre med. Og vi blir jævla lei og frustrerte når noen stabler ved på bålet bare fordi man ikke klarer å bite tenna sammen og komme seg igjennom dagen slik vi alltid må. Og selvsagt skal man snakke sammen. Selvsagt trenger man st noen lytter av og til. Men det kan man gjøre når barna er lagt, dagens gjøremål er over, og man sitter ved siden av hverandre. Så kan kanskje mannen selv også bli hørt
Hjertens enig, de fleste yngre kvinner av i dag gjør ikke annet enn å klage på alt. Mange av disse bloggerne, nødvendigvis ikke Marna her, er en slags barnekvinner som ikke tør å sove alene, Fotballfrue, eller får mat i seg, Tine Monsen, uten sin mann. Se å bli voksne og ta ansvar selv da kvinne.
Hahahaha! Så SI det da! De ordene kommer aldri ut av munnen på min mann! Jeg har behov for kommunikasjon for å føle at vi er i samme båt, han har behov for å slippe. Det ene behovet er vel ikke mer høyverdig enn det andre. Man må faktisk gi og ta på den fronten også.
Er gift med en typisk mann som vil fikse alle problemer jeg også så skjønner hva du mener. Men nå er han veldig flink til å lytte også da 🙂 Også ringer jeg alltids søstra mi eller noe hvis det blir for mange «jenteproblemer», hehe 😉