Jeg har gått litt inn i meg selv, for da jeg blogget om bursdagen vi feiret i Frognerparken så hadde jeg så mye jeg ville fortelle at jeg overså det som faktisk gjorde størst inntrykk på meg den dagen. Så når jeg skulle legge ut skrytebilde av kaka på Instagram så la jeg ved den lille historien og den fikk jeg så veldig med tilbakemeldinger på og det har virkelig fått meg til å tenke.
Det som skjedde var at på vei ut av Frognerparken så gikk jeg med kaketinen i hånden og da kom det en utenlandsk uteligger og spurte om han vær så snill kunne få et kakestykke til søsteren sin. Jeg hadde allerede sett de, en gruppe som satt nede ved elven for selv. Tanken om å gi de matrestene våre hadde faktisk streifet meg men jeg lot det passere. Hvorfor? Fordi jeg tenkte på meg selv. Hva skulle jeg ha gjort om jeg gikk ned til de, spurte om de ville ha kakerester, og de ble fornærmet? Kanskje de ikke vil bli synst synd på? Det hadde blitt skikkelig flaut for MEG ikke sant?
Jeg ble så glad da gutten kom til meg og spurte. Jeg ble også paff, og litt knotete. Ja såklart skal du få, svarte jeg, ta hele kaken du. Han stod der med en papptallerken han allerede hadde brukt. Jeg skjøv kaken over på tallerkenen hans. Han strålte mens han tok kniven min og skar kaken opp i mange små stykker og jeg gav han en bunke servietter. Han bukket og takket og løp tilbake mens han ropte Mommy! Mommy!
Jeg skammer meg når jeg ser hvor redd jeg har blitt for å bry meg. Jeg tenker vel at jeg ikke har tid til det og jeg har det jo alltid så travelt. Men sannheten er at jeg har det mye bedre når jeg føler at jeg gjør en forskjell, og da snakker jeg om større forskjeller enn når jeg får ungene til å gi en mynt til en uteligger fordi jeg vil lære de å være gode samaritaner. Mer enn å gi penger til tv-aksjonen og å bestille julekort via Unicefs nettsider og kjøpe en fiktiv geit i julegave til tante Laila.
Jeg vil gjerne gjøre en forskjell, jeg vil bidra mer enn jeg gjør i dag, men når jeg ser meg rundt så vet jeg ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Kanskje du kan hjelpe meg? Hva gjør du? Hva skulle du ønske du kunne gjøre? Hva brenner du for? Gi meg din inspirasjon, stort og smått, alt er velkomment ♡
Jeg jobber som frivillig hjelper o organisasjonen hjelp oss å hjelpe. Du finner oss på fb. Vi er nå i mange fylker.
Vi hjelper familier,narkomaner ,enslige som ikke har nok til å rutte med i hverdagen. De har ikke råd til mat,klær,bursdager til barna sine osv. Der hjelper vi. Vi legger ut statuser på fb og mange engler der ute bidrar da med mat,gaver,klær ,møbler ,ferier osv.
Les om oss på fb. Vet at hoåh -gateteam står ved oslo s vær onsdag og deler ut klær,mat,hygieneprodukter og klemmer og omsorg til de som bor på gaten. De trenger frivillige ❤
Jeg har vært med å delt ut mat og klær til narkomane i bergen. Og er med frivillig som vakt på discotek for ungdom.
Veldig givende å være med på dette men nå fra høsten så har jeg kun tid å være med ungdommen.
Er lærerstudent, jobber på bolig for funksjonshemmede, er støttekontakt og har ei jente med ekstra behov på avlastning. Føler at jeg gjør en forskjell på denne måten.
En hverdagsgreie jeg gjør er å kjøpe =Oslo. Blir så rørt og varm av gleden i øynene deres når det stopper opp en og sier «jeg vil gjerne kjøpe av deg!». Den følelsen kan det ikke settes ord på. Noen ganger har jeg kjøpt fem =Oslo-blader på én måned bare fordi den følelsen er så god. Jeg pleier også å gi en litt for stor lapp og si «bare behold resten, du!». Da får jeg som regel en veldig fin klem. Anbefaler det virkelig! Som pårørende av en tidligere narkoman bror, vet jeg hvor mye det betyr at de føler seg sett. I hvert fall når de står der i mange timer i ærlig arbeid <3
Må som høsten/vinteren nærmer seg, så er det mye man kan gjøre ved å samle inn varme klær, pledd, soveposer etc. Som man kan gi til de man ser trenger det.
Kan høre med ute vakten, natteravnerene, Frelsesarmeen osv om de vet om noen som kan ha behov.
Ellers kan man alltids høre med rødekors el andre frivillighets avdelinger.
Jeg personlig har vært en del av natteravnerene og suppe kjøkkenet, men har også gitt ut varme klær, tepper, soveposer etc.
Lykke til med å finne ut hva som passer for deg og hva du føler er noe du kan stå for.
Kanskje du kunne promotere frivillige organinsasjoner på bloggen din?
Jeg synes Sykehusklovnene gjør et viktig arbeid, for den beste medisin er ofte et smil!
Du kan gjøre en forskjell i Røde Kors på mange måter 🙂 Blant annet hjelpekorpset. Do it, Marna! Er fantastisk å vite man gjør noe av betydning og som betyr så mye for mange andre.
Først og fremst – for en hyggelig ting og gjøre 🙂 I småbyer som Kristiansand og Grimstad har de organisasjoner som heter »Sammen om nøden», det finnes flere frivillig sentraler som hjelper narkomane, bostedsløse og mennesker med dårlige økonomiske situasjoner. På julaften, i påske og ellers i året kan man stille opp som frivillig, dele ut mat, være med på innsamling av tøy osv. Men, uavhengig av disse organiserte, hvorfor ikke bake en langpanne med sjokoladekake og dele ut til mennesker du møter på som feks selger =oslo? Andre tydelig vanskligstile. Ta med barna på en trilletur en ettermiddag dere har god tid 🙂 Ingen følelse er så god som og glede andre. Selvom det til tider kan føles litt flaut.. 🙂
Jeg gir gjerne mat å drikke til uteliggerne i Oslo,da også de narkomane. Det er synd på dem
Min hjertesak er hjemløse katter 😀 frivillig arbeid for dyrebeskyttelsen Lillestrøm og omegn og hjemløse katter, løken. Mye går i å fortelle om organisasjonene og hva de gjør. Ellers samler jeg inne håndklær, sengetøy og tepper som kan brukes i fosterhjem. Kan fort bli litt gris, og da gjør det i ingenting om det må kastes etter bruk – for vi har jo ikke brukt penger på det 😀
Ellers trenger vi fosterhjem, og masse reklame 😛
Selv bruker jeg en del tid på å fange inn villkatter, kjedelig arbeid 😛 men VELDIG verdt det når de får bra familier!
Personlig kommer jeg fra Europas fattigste land. En ting jeg gjør er å gi bort alle klær fam ikke bruker til de som trenger det i hjemlandet. De blir så glade at de får tårer i øynene. Vet selv hvordan det er å være ung / tenåring og ønske seg noe pent, en parfyme eller en bodylotion. Noe nytt helt enkelt når man ikke har råd til det. I sommer tok jeg med to venninder av min svigerinne på 19 år på ferie i 3-4 dager. De hadde ikke råd til å dra noen sted i år. Da følte jeg at jeg hadde gjort noe stort for noen. Ellers i Norge bidrar jeg alt jeg har for Fattighuset i Oslo. Ta deg en tur forbi fattighuset en fre kl 1200 og se den lange køen med mennesker som venter på mat, Marna. Der treger de all hjelp de kan få. Jeg gir klær til dem også når jeg ikke kan ha det med til hjemlandet. De har en frisør komkommer 1 dag i uken og klipper gratis de som trenger det. Sjekk ut nettsiden deres. Lover deg at de som fikk kake av deg står i køen til Fattighuset. Du er super som ga kake til den gutten. Jeg lover deg at du har vunnet noen poeng i himmelen.
Støtte Leger Uten Grenser og være frivillig for røde kors for eksempel 🙂
Søk opp kveldsvakten på Facebook:) de er en frivillig organisasjon som hjelper folk som bor på gaten i Bergen. Mener de har snakket om og med andre for å starte opp tilsvarende i Oslo 🙂
Hei!
Det er et fint ønske å ville hjelpe, men hele saken, ette rmon mening, har to sider.
Når det gjelder uteliggere, du skriver utenlandsk.
Jeg er ikke norsk. Har bodd i Norge i flere år. Det er veldig lett å se at det blir flere og flere uteliggere rundt omkring. Folk gir dem penger, og det kommer bare flere og flere mange steder. Synes du at det er en grei utvikling? At det er blir flere og flere uteliggere som vil ha fra de velstående og noe naive nordmenn? Det er jo kjent at det er mye kriminalitet og bakmennene som bruker folk til å tigge og stjele
for å ikke snakke om dopsalg, forsøppling i parkene, prostitusjon og mye annet:(..Det er mye fattige i verden, det går ikke an å hjelpe alle. Man må hjelpe, men det er viktig å vite i så fall om det er det du gjør, og ikke bare bidrar at det etterhvert kommer flere uteliggere enn nordmenn (noen steder begynner det å se sånn ut:( )
Hadde vært fint å lese hva du synes om dette..
jeg kommer forresten fra et land hvor det er mange fattigdom.
Og jeg kan si med stor sikkerhet at de som ikke har råd, kan ikke dra til Norge for å tigge her, så jeg synes men må virkelig tenke før man gir uteliggere penger. Det kan bare bety at du egentlig ikek hjelper, men bidrar til at de ikke trenger å prøve å gjøre noe annet i livet enn å tigge
ser at det ble en del feil i teksten, se bort fra det. Jeg burde lese før jeg trykket på «Send»
Å dele kaken som du skulle kanskje kaste, er noe annet da
Av og til kjøper jeg en sjokolade eller noe annet godt og gir en person som sitter på gata, sammen med litt penger. Forrige helg ga jeg en mann 200 kr og en Kvikk Lunsj, rett i handa, og gleden i øynene hans kunne ikke beskrives. 200 kr er mye for en som lever på gata, men det er ikke mer enn to-tre utepils for meg. De kunne glatt jeg unnvære den helga. Vi har altfor mye, og vi kan godt dele mye oftere.
Så flott engasjement Marna! Jeg supporter ett barnehjem i Teheran. Jeg selger unna brukte klær og sko ettersom barna vokser ut av det og pengene sendes uavkortet til barnehjemmet slik at de handler inn det som er mest akutt. De fleste barna er psykisk eller fysisk utviklingshemmede.
På vei hjem fra ferie sist uke ga jeg ferske rundstykker med Gulost til en uteligger rett bortenfor oss. Vi hadde lunsj og jeg tenkte jeg burde tilby han. Som deg var jeg redd for å ydmyke han, men gikk bort og spurte likevel. Han ble glad og sa ja takk. Rett etterpå kom han bort til oss med en hundrelapp slik at ungene kunne kjøpe is. Jeg ga uttrykk for at jeg ikke ville ta imot den, men han instisterte så vi endte med å ta den imot likevel. Tenker han hadde lyst til å gi noe tilbake. Føltes rart å ta imot 100 kroner fra en uteligger, men tror det gledet han også. .
Denne enkle gaven fra meg til Kirkens Bymisjon varmer vertfall mitt hjerte kvar måned- å vite at dei som organiserer dette får muligheten til å fortsette med det gode arbeidet;
«Tusen takk! Du har nå gitt en middag til en i rus- og gatemiljøet (kr 40). Mvh Kirkens Bymisjon» Så då er det berre å sende kodeord MIDDAG til 2490 Lykke til med ditt bidrag for å få ein varmare verden
Jeg har satt meg inn i hvordan matindustrien påvirker verden, og bestemte meg for litt over et år siden å bytte ut en del av kostholdet mitt med produkter som er bedre for meg, de menneskene som sulter i verden, klimaet, verdensøkonomien, og ikke minst dyrene. Ja, jeg har rett og slett blitt veganer. Dette til tross for at jeg før elsket alle de matvarene jeg nå har kuttet, som kjøtt, egg, og melk. Den gang skjønte jeg jo også at kjøttet jeg spiste var et dyr, men med navn som «biff», «bacon», «kotelett» og så videre var det lett å ha et veldig upersonlig forhold til dyret som har levd i grusomme forhold for og så bli drept og ende opp på nettopp min tallerken. Jeg tenkte ikke engang på at melk og egg kunne være uetisk, for det er jo virkelig ikke historien om kuene som blir tvangsbefruktet og bærer fram en liten kalv som kort etter fødselen blir skilt fra mammaen for å så fostres opp på mais og kraftfor slik at vi mennesker kan få kumelken som blir fortalt i reklamene.
Dette er bare toppen av isfjellet, og jeg skjønner godt at det ikke virker særlig fristende å finne ut av hva mer som ligger bak. Det føles så behagelig og trygt å kunne fortsette å spise slik man alltid har spist og opprettholde tradisjonene. Likevel oppfordrer jeg til å sjekke ut dokumentarer som Cowspiracy (hvor du får mer innblikk i hvordan denne industrien påvirker verdens klima og fakta som at verdens sult kunne blitt endt dersom alle ressursene som går inn i dagens kjøtt og dyreprodukt-produksjon hadde blitt brukt litt annerledes, det produseres jo faktisk nok mat til 10 milliarder mennesker per dags dato, likevel er det ifølge verdensbanken nesten 2 milliarder mennesker som lever i ekstrem sult), earthlings (mer om dyrene som blir brukt i industrien), og en tale av Gary Yourofsky som heter 101 reasons to go vegan (https://www.youtube.com/watch?v=W4HJcq8qHAY).
Kunnskap er makt, og jeg mener bestemt at med den kunnskapen jeg nå har så føles det absolutt ikke som et tap at jeg har gitt opp en del av den maten jeg før elsket. Snarere tvert i mot gir det meg den følelsen du etterspør i dette innlegget hver eneste gang jeg spiser, hver eneste dag. Jeg er klar over at jeg høres veldig nykristen ut i det jeg sier dette, men jeg er virkelig lykkeligere enn noen gang, og jeg føler at min innsats har en fantastisk effekt både på personlig, lokal, og global basis. For å gjøre en forskjell i verden må man gjøre en forskjell med seg selv og i livet man lever, og jeg er sikker på at det er få ting som kan gjøre en så stor forskjell for en såpass liten innsats som det faktisk er å å kutte inntak av dyreprodukter, om så bare en dag i uken.
Jeg brenner for dyrevelferd og miljø. Jeg har ikke så mye men jeg gir et fast beløp hver måned til WWF uansett, fordi det er en så viktig og god sak. Jeg tar også vare på miljøet og prøver å leve så miljøvennlig som mulig 🙂 Jeg vil ikke legge igjen «den» type spor etter meg… Viktig å tenke på de som kommer etter oss også, og de vi deler planeten vår med.
Miljø!! Få kjente som gjør det, liksom litt tabu. Men hvis en setter seg inn i det, er det helt klart en god sak å fronte- med små barn som kommer til å merke de enorme konsekvensene er det jo en god motivasjon også. Undrer meg at ikke flere tar tak der de kan! Livet kan Være godt også om man sorterer søpla litt bedre, har et par kjøttfrie dager, flyr litt mudre og litt mindre bruk og kast.
I København kan man på mange kafeer betale for en kaffe ekstra, når man selv kjøper kaffe. Da kommer det en liten lapp i et glass, og de som bor på gata kan da komme inn å få en gratis kaffe, mot en av disse lappene. En liten, men hyggelig ting. Jeg har en sønn på dexters alder, og vi kjøper hus forbi til overpris og slår av en hyggelig prat med de hjemløse vi møter i hverdagen. De fleste vil veldig gjerne snakke med oss, og det virker som menneskene vi møter, som bor på gata, setter stor pris på åpenheten et barn møter dem med. Det er små ting, men jeg synes det er givende og også noe vi alltid gjør, så da blir det jo ikke så verst i lengden.
Jobbe som frivillig! Jeg har selv jobbet som frivillig hos Kirkens SOS (krisetelefon for mennesker i personlig krise, spesielt med tanke på selvmord) noe jeg selv opplever som veldig givende, og man er faktisk med å redde liv. Man har vakt 2 ganger i måneden og får veldig mye igjen i form av læring, mennesker, større perspektiv og gode relasjoner med de du jobber med. Jeg tenker at det beste en kan gi er tid. Anbefales!