Det går sikkert bra. Si fra om du trenger noe. Jeg er der for deg. Lykke til. Det er sikkert bare det og ikke noe mer. -Når man forteller noen at man skal gjennom noe, er syk eller har det vondt så får man alltid så gode ord tilbake. Venner strekker ut hånden og hjelper gjerne til, ihvertfall der og da. Det er fint. Men til syvende og sist så har vi nok med oss selv alle sammen, og etter noen dager så er det glemt og livene til folk tuter videre som før. -Men for den det gjelder så forsvinner ikke problemene. Tankene. Den klumpen i magen som setter en demper på så og si alt.
Jeg har gått en stund med «nyheten» om at operasjonen min for celleforandringer ikke var vellykket, jeg har bare ikke orket å si det til så mange for jeg vil egentlig ikke snakke om det. Det plager meg å prate om det, jeg blir irritert selv når mamma spør meg om når jeg skal på sykehuset igjen. I beste fall så må jeg bare gjennom en kondisering til men ventetiden er føkk så tung og ordene til legen som var så snill å faktisk ringe meg i stedet for å sende et brev gjentar seg i hodet mitt. Jeg har flere typer forandringer, spørsmålet er hvor langt opp de går. Det er ikke på kreftstadiet enda men jeg kan ikke se bort ifra at det er nå jeg må ta stilling til om jeg vil ha flere barn eller ikke. -Ingen liv uten livmor.
Jeg skal jo ikke dø, ikke enda ihvertfall, og antagelig ikke av dette med mindre jeg virkelig har trukket det korteste strået da. Men jeg tenker mye. Spesielt på det med å få flere barn. Noen ganger tenker jeg at greit, da var det avgjort fra naturens side for det siste jeg vil her i verden er å føde èn gang til. Men hva om jeg får valget om å bli gravid, få keisersnitt og fjerne livmoren samtidig? Klarer vi en liten til så snart, om det blir nå eller aldri? -Grunnen til at celleforandringene mine ble oppdaget i det hele tatt var jo da jeg satte inn hormonspiral, så noen graviditet var ikke akkurat i tankene. Men å gå glipp av den siste muligheten.. Hva om jeg sier nei og angrer?
Ett steg om gangen, jada jeg vet. Men nå nærmer det seg at jeg skal inn på sykehuset igjen og det preger meg mer enn jeg hadde trodd. Vi har tullet mye med det hjemme, det første jeg sa til Ørjan var at om livmoren må ut så skal nye pupper inn! Det er viktig å ha humor, men latteren sitter ikke så løst akkurat i dag. Kanskje jeg glemmer meg litt i morgen, det håper jeg.
Huff, dette kan ikke være lett<3 Sender varme tanker og ønsker lykke til:)
Vært igjennom dette selv midt oppi at vi prøvde på å å få barn. OPERasjonen gikk rask og greit skal du vite. FRIsk nå og har fått tvillinger. Lykke til.
Haff
Samme beskjeden her
Tungt med denne ventingen….
Jeg forstår godt at du er redd og betenkt. Ønsker deg masse lykke til – håper det er noe som kan ryddes enkelt opp i.
<3 <3
❤️
Så leit å høre Marna 🙁
Men ang tankene på barn, jeg tror du vil angre mer på om sjansen gikk fra deg enn om du tok den.
Og dere skal jo få hus 🙂
Sender deg gode tanker og virtuelle klemmer. Jeg kan love deg at selv om livet både tuter og kjører videre for de rundt deg, og hverdagen har stoppet opp for din del, så er du i tankene til flere enn du tror.
Det er viktig å gråte, le, krangle og prate før noen store avgjørelser blir tatt. Forøvrig tror jeg mine livsmotto kan være gjeldende også for deg – det er bedre å angre på noe du har gjort, og when the going gets tough, the tough gets going!
Jeg skal i allefall ofre deg noen ekstra tanker i den kommende tiden, som takk for at du med dine fantastiske snaps og humoristiske syn på livet nettopp har ledet meg gjennom kanskje den vanskeligste tiden i mitt liv. Du er tøff Marna, jeg heier på deg!
Ønsker deg alt det beste! Varm klem <3
Håper virkelig dette går din vei!!! Tenker mye selv for eg skulle ha skiftet spiral for lenge siden men eg gruer meg sånn og bare utsetter det….kjenner på den klumpen i magen HVER dag….Måtte operere bort en stor svults i halsen og vet hvordan den der ventereddklumpen i magen er. Gikk bra til slutt da.
Håper det går bra for deg. Sender deg gode tanker og lykke til
Klem Vibbedille
Hei Marna! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg skal til kondiserings-operasjon selv i begynnelsen av november, men det jeg gruer meg mest til er tiden etterpå, fikk de tatt alt? Må jeg ha enda en operasjon? Hva om jeg må fjerne livmoren min? Jeg er 24 år, og har ikke tatt stilling til om barn er noe jeg ønsker meg, men kanskje vil avgjørelsen bli tatt for meg, og det har jeg det dårlig med.
Jeg håper dette er noe vi begge slipper å tenke på, og at din neste operasjon blir vellykket. Jeg vet det er kleint å snakke om, fordi det er vanskelig, men jeg tror det kan hjelpe veldig. Selv har jeg snakket en del med kvinner jeg ikke kjenner som har gått gjennom det samme. Det føles veldig greit, fordi da kan det handle om bare det. Ved kun celleforandringer er man jo ikke direkte syk, selv om det er på forstadiet til kreft, så man føler kanskje ikke det er helt legitimt å ta det tungt. Men man tar det tungt, det kan påvirke din helse, og det kan påvirke din fremtid, og det tror jeg ikke alle som ikke har vært der selv forstår. Med det sagt, så tror jeg det er en god idé å ta seg en ordentlig snakk med partneren sin, selv om det er enklere og noen ganger bedre å tulle det bort. Å ha noen som lytter til deg og dine bekymringer er viktig, men kanskje ennå viktigere når det er dennes fremtid som også vil påvirkes. Uavhengig av hva de neste årene vil bringe, så er jeg sikker på at du vil bli lykkelig, og frisk. Med enda et barn eller med de to du allerede har. Ordner seg som regel for snille piker, selv om vi må gjennom tøffe ting av og til.
Klem.
Huff, jeg får helt frysninger av å lese dette, føler veldig med deg. I et og et halvt år var jeg inn og ut av lege – og gynekologkontor for å ta prøver på grunn av celleforandringer. Jeg hadde begynt å psyke meg opp til å få beskjed om å kanskje måtte operere, da jeg fikk det siste brevet hvor det stod at alt for første gang så normalt ut. Jeg vet hvor redd jeg selv var hele denne tiden, så at du er preget har jeg full forståelse for. Lykke til! Hilsen en ivrig bloggleser på 26 🙂
Masse lykke til Marna
Klem til deg!! Skjønner godt at du tenker på dette! Når det gjelder barn… jeg tenkte også lenge, orker vi en til osv.. og ja, er du i tvil, gjør det!! For når du er ferdig, så VET du det, da er det ikke tvil…hilsen HELT ferdig 3barnsmor som er så glad for at 2 ble 3, men ikke flere
Sitter her med tårer i øynene og tenker om det samme hadde skjedd meg. Har også blitt konisert en gang. Har en gutt som Dexter og en baby på 8 mnd. Ønsker deg lykke til og håper du slipper ta et sånt valg ❤️
Hei! Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg har operert pga celleforandringer, fikk mitt første barn i sommer og fikk beskjed om at celleforandringene er tilbake. Det er vanskelig å vondt å ikke vite hva som skjer videre og om jeg må få de barna jeg vil nå snart eller om jeg kan vente. Dette er veldig vanskelig. Vil jo veldig gjerne ha flere barn. Men kanskje ikke akkurat nå, jenta mi er bare 3 måneder. Masse lykke til, marna!
Jeg skal snart surre meg til legen for å forhøre meg om gentest i forhold til kreft. Det er så mye kreft i familien, både mormor, morfar, oldemor, tip oldemor, onkel og enda flere har hatt kreft og det er «bare» mormor som er blandt oss enda.
Jeg tenker ofte på kreft; hva hvis, tenk om?
Er kun 23år og har angst for å få kreft. Var 19år når jeg sjekket meg første gangen, og burde vel strengt talt ta celleprøve der nede også. Så har vi den frykten da; vil jeg egentlig vite?
Jeg håper det ordner seg for deg, Marna! Krysser fingrene for at det går bra!
Dette er vondt og vanskelig.. Jeg ville heller ha fått et barn, enn å angret på at jeg ikke fikk det. Et barn vil du ikke angre på 🙂 Og så ville jeg ha bedt om KS og i samme slengen operert ut hele greia, ferdig med det! Lykke til <3
Du er ett flott forbilde for unge jenter og kvinner på min alder (27 år) du viser at livet er tøft, samtidig veldig flott. Håper kroppen kjemper på lag med deg fremover. <3
❤
Kjære Marna ♡ det er absolutt ventetiden som er verst… jeg utførte også konisering i juni, og ble gravid i juli… fikk telefon rett før jeg ble gravid om at de var ikke så sikre på om de fikk med alt den første gangen, så de håpet at jeg var gravid neste gang gikk de så meg… så nå skal jeg tilbake til jul på kontroll! Jeg krysser alt jeg kan for både deg, og alle andre som er igjennom det samme hver dag ♡
Uff, dette var trist å høre! Men legene er så flinke, så det ordner seg nok!
Jeg er også enig med de over her, du kommer nok ikke til å angre på å få ett barn til, og tenk så ille det vil være om du om tre år angrer på at du IKKE gjorde det! Og tenkt om dette er skjebnens måte å dytte deg inn i en ny gravididet som kanskje gir deg den lille jenta du ønsker deg!
Vet akkurat hva du går gjennom. Tenker på deg <3
<3 Lykke til!
Jeg ELSKER væremåten din, og elsker hvordan dagene dine er fylt av ups and downs, humor og hvordan hverdagen virkelig er. For meg er du et forbilde, og jeg kjenner jeg blir langt inne i hjerterota lei meg for det du nå skriver. Du har to fantastiske sønner og en flott bonusdatter, heldig har du uansett virkelig vært, de virker tvers igjennom gode. Ønsker deg masse lykke til, tenker masse på deg, selvom du ikke vet hvem jeg er……
Huff Marna så vondt jeg får av deg gode vakre kloke dama . For et mareritt , så mange tanker åsså er det kroppen din liksom . Har aldri opolevd det der , men en del andre ting med kroppen som kronisk syk så skjønner noen av tankene du har å har opplevd å ikke bli gravid å hatt utredninger å masse styr å venta noen år før jeg visste å fann ut ting å etter 7 år ble det bebis. Har 2 barn i dag. Tatt keisersnitt og er nå steril så noen av tankene forstår jeg og det må være helt grusomt Marna . Redselen for kreft i egen kropp derimot kjenner jeg ikke til selv men det er absolutt et mareritt av en tanke så redd mann må være med det i kroppen . Ønsker deg alt godt og att du får en bedre dag i morgen. Masse klemmer fra hu dere nordmørsjents igjen ❤❤❤
❤️❤️
Om man så aldri skulle ønske å få flere barn. Blir det noe annet når valgmuligheten er borte enn om man bare velger å ikke få. Lykke til. Om det kommer til at du fjerner livmoren så får du ikke gi det du ikke har så mye oppmerksomhet. Men glede deg over det du har som ser ut til å være ganske masse
Takk for din åpenhet som sikkert hjelper mange andre. Jeg er blitt glad i bloggen din som er med på å gi humor og glede i mitt liv. Du er heldig som har fått to sønner. Jenter kan du låne av venninnene dine! Jeg fikk bare en sønn, men du verden så mange lånebarn jeg har! Det er slett ikke nødvendig å ruge fram alle barn selv, og en livmor klarer man seg bra uten! Få den svikefulle kroppsdelen ut så fort som mulig! Slik at du får tilbake livsgnist og overskudd til å leve livet med en frisk og vakker kropp!
❤️❤️❤️
Lykke lykke til ❤️
Takk for at du er så åpen! Jeg ville ikke latt sjansen om ett tredje barn gå fra meg om jeg hadde hatt muligheten. Men likevel, gjør det som er best for kroppen og familien din.
Du er tøff! Lykke til med beslutningen. Håper de rundt deg og helsevesenet tar godt vare på deg og tankene dine rundt dette.
Skjønner situasjon din veldig godt. Jeg var så uheldig at celleforandringene var utviklet seg til kreft. Har nettopp gått gjennom en operasjon og skal starte med stråling og cellegift om et par uker. De siste 6 mnd har vært et langt mareritt og jeg unner absolutt ingen å komme i min situasjon. Håp du kommer fram til ei god løsning for deg/dere. Kanskje valget allerede er tatt. Uansett, gled deg over det du har for hvis situasjon blir slik at man ikke vet om man får se barna sine voks opp blir det ganske uvesentlig om man har 2 eller 3. Jeg håper det beste for deg og lykke til.
❤️❤️❤️
Masse lykke til Marna! <3
Been there done that Marna… Det viktigste er at du og Ø er sammen om dette. Jeg håper og tror han støtter deg uansett utfall. Du har hatt æren av å få to flotte barn til denne verden og bare det er en bragd i seg selv. Ikke alle som får oppleve det en gang.
Du er ikke alene som å stå i denne situasjonen. Du er heldig at det ble oppdaget, dessverre ikke alle som gjør det før det er for sent.
Ikke verdens undergang å leve er liv uten livmor. Snakker av mine egne erfaringer. jeg har der i mot livmor, men er 100% steril. Dette grunnet et valg jeg stod over for å forbedre min livskvalitet eller risikere og få tilbakefall, noe jeg ikke ville risikere. To flotte barn har jeg og satt til verden. Og bare det er seier nok i seg selv!
Dette går fint og masse lykke til!
Klem
Takk for åpenheten!
Bestilte meg allurat en ny time til sjekk – for dette er visst lett å glemme, og viktig å ta tak i.
Lykke til med tankene og avgjørelsene, du er herlig!
Dette traff meg rett i hjertet! Takk for at du er åpen og skriver om dine innerste tanker… Og du har så rett i det du skriver! Det er virkelig sånn at når alt kommer til alt så er det en selv som går rundt med klumpen i magen, usikkerheten, kjenner litt på «Hva skjer egentlig nå?». Samtidig som en smiler utad og nikker joda; det går nok sikkert bra…… Jeg har ikke fått noen barn enda, og jeg skriver enda, for sannheten er når jeg er helt ærlig med meg selv, det jeg ønsker meg aller mest her i verden. Men så fikk jeg påvist celleforandringer, og på nytt igjen etter et halvt år. Nå har jeg vært til biopsi og går og venter på svar.. det er lenge å vente… Ordene til gynekologen kverner rundt i hodet mitt; jeg ser forandringene…de er høyt oppe… viktig å få tatt prøvemateriale høyt nok opp… Plutselig innser jeg at det kanskje er mer enn jeg først hadde tenkt. At biopsien ikke kommer til å være negativ og at alt er som det bør være når en er frisk. At jeg må ha videre behandling. Konisering. Hva om det ikke er nok? Hva om jeg har kreft??? Hva da???
Jeg krysser fingrene for oss begge to:) Ønsker deg lykke til! Og vil rope ut til alle: Sjekk dere!!!!
Den klumpen i magen er vond
Når det gjelder flere barn så tenker jeg at man skal prise seg lykkelig om man har friske fine barn. Ville du vurdert flere om du ikke hadde fått denne beskjeden? Lykke til! Varm klem
Stå på tøffe deg man lever nå og bare 1 gang , så nyt alt . ved å få ett resultat ,også gjør man det beste utav det og så lenge du har dine nærmeste rundt deg ,blir det best mulig❤ klem ❤
Vi er i samme situasjon! Sender dg en god klem<3
Vi er i samme situasjon! Sender dg en god klem med full forståelse<3
<3
Så mange fine ord du har fått;)!!. Føler meg deg, virkelig. Har vært gjennom det, men kom aldri til omgang nr to. Men det er jo fortsatt ikke gitt at et svangerskap skal gå knirkefritt etter bare en konjisering heller. Kan få fortidligfødte, og det kan jo også være risikabelt. Du har to flotte friske gutter, og bli gravid å at alt går bra er faktisk et mirakel. Så tenk på det;). Men sender masse masse tanker til deg.
Tin@
❤❤❤
Gå til gynekologen, jenter.
Jeg ble for sen, og går nå på livsforlengende medisiner for kreften.
Hei Marna.
Jeg forstår så godt hva du skriver, tenker og føler. Jeg utførte konisering for 7 uker siden, har fortsatt ikke fått svar om opr. var vellykket (vanligvis tar det jo 3-4 uker å få svar, men patologisk avdeling har visst mye å gjøre). Ventetiden er undervurdert. Den er forferdelig. Selv om man kanskje ikke tenker direkte på den hele tiden, merker jeg på slutten av dagen at den ligger og murrer bakerst i tankene mine. Jeg er blitt hun som står i vinduet og ser etter når postmannen kommer. Venter til han har kjørt igjen for å ikke virke helt sprø, før jeg løper ut og sjekker om det er noe brev, haha.
Jeg krysser fingrene for at det ordner seg for oss begge. Takk for at du skriver så åpent om det <3
Marte
Tusen takk for at du deler, Marna! Jeg skjønner at du har det tøft, derfor står det stor respekt av at du deler historien din. Ta med deg det midt oppe i alt du går igjennom.
Flott at du skriver om dette. Har selv vært igjennom konisering, og både beskjed og ventetid, er utrolig tøff. Tror alt av tanker går igjennom hodet, spesielt når man har barn. Har selv 2 små.
Vet at det er tøft å dele dette, men tror at ved at flere er åpne, så kan flere opplyses og hjelpes.
Sender deg gode tanker!
Mange gode tanker til deg Marna <3
Det er så hærlig å høre at dere har humoren sammen ( ingen bombe) Var på showt til Ørjan her I Bergen og humor er et viktig begrep hos dere. Du er så åpne og ærlig på alt, selv de vonde tankene dine og det er det som gjør deg så vidunderlig hærlig <3 All verden gode tanker og klemmer til deg. Du vinner denne gangen også. Klem .
Mange varme tanker til deg ❤️❤️❤️❤️
Føler med deg. Er selv 21 år, født i 1995. For 4 år siden startet jeg å blø noen ganger etter sex. Jeg tenkte at dette var normalt. De 2 siste årene har jeg blødd hvergang etter sex, en god del. Det renner blod, men stopper rellativt raskt. Det har ødelagt sexlivet, så bestemte å gå til legen i slutten av mai.
Legen sa at det sikkert gikk over av seg selv, men at hun kunne sjekke meg nedentil, ettersom rommet var ledig.(ettersom jeg aldri hadde vært hos gynekolog før) Da ble hun litt forfjamset, ettersom det startet å blø, hun tok da diverse prøver. 2 uker etter hadde jeg fått hastetime på sykehuset. Prøvene ga ikke noe svar, det var for mye blod i dem. Jeg måtte da ta nye prøver. Denne gynekologen mente jeg hadde lettblødende livmorhalstapp. Så han bestilte opperasjon på dette i samme slengen. I juni fikk jeg svar på at prøvene igjen var ulesbare pga for mye blod, men jeg hadde ikke kjønssykdommer.
Jeg fikk innkalding til nye prøver i slutten av juli, de ble også uleslige. I august hadde jeg fått time til opperasjon, med laser. Fikk beskjed om at det skulle være lokalbedøvelse, på oberasjonssalen fikk jeg lett narkose. De fant en utvekst, (det de sa til meg under opperasjonen. Så de tok den og vekk.) De tok da nye prøver. I samme slengen.
4 uker senere fikk jeg brev i posten om at disse prøvene var det for mye blod i, så de kunne gi noe svar denne gangen heller.. Jeg trodde jeg skulle få bekreftelse på at ingenting var galt. Istedet ble det ny innkalding til nye prøver, om ble gjennomført helt i slutten av september. Jeg venter nå på svar, igjen. Men har fått innkalding til ny time om 2 uker. Vet ikke helt hva det vil si. Men håper på gode nyheter. Det å være 21 år, for ung til å egentlig bli sjekket for kreft, med mindre det er betydelig sjangse for at det er det.
Fra nå av har jeg hvertfall fått beskjed om at jeg skal inn til kontroll hver 6 mnd en periode før det blir 1 års kontroll. Det å sitte med alt dette alene. Ikke tørre å si det til noen, snakke om det med noen, fordi du vil ikke at folk skal tro du er syk, før du er det. Det å måtte skjule det fra jobben, fordi man ikke ønsker spørsmål. Når jobben viste du har opperert, de tror det er ferdig. At jeg er friskemeldt. Men så er jeg ikke det.
Jeg tror ikke jeg har kreft, men at noe er rart/galt er tydelig. Det å sitte med dette, for seg selv er ekkelt. Det å ikke si det til sine foreldre eller snakke noe særlig om det til samboeren. Ingen venner vet om det.
21 år gamle jenter får jo ikke kreft. Hvertfall ikke i livmoren.
Kære dig.
Håber du får snakket med nogen om dette. Det er ikke meningen, man skal gå med slik alene.
Tror du at botox muligens kan ha noe med dette og gjøre? Selv føler jeg etter etter ett par uker etter injeksjon at jeg blir mer, mindre av meg selv? Forstår du?
Har vært der jeg også. Hadde en konisering som var mislykket i 2008, derettet en ny konisering et halv år etterpå var også mislykket. Det viste seg at jeg hadde 2 ulike typer celleforandringer (og mer alvorlig enn først antatt), CIN3 og Adenocarcinoma in situ.
Ble etter dette henvist til Radiumhospitalet for oppfølging samtidig som jeg fant ut at jeg var blitt gravid (med Radiumhospitalets «godkjennelse».
Jeg ble fulgt opp hver 2. måned gjennom graviditeten og skulle inn til ny konisering på Radiumhospitalet etter fødsel.
6 uker etter fødsel var jeg tilbake for kontroll, men da hadde kroppen ordnet opp selv i mellomtiden og celleforandringene var vekk!
Ikke hatt celleforandringer siden (6 år siden nå) og tar celleprøve hvert år.
Lykke til, dette går fint
Får frysninger av å lese innlegget ditt, har selv gjennomgått en konisering. Sender deg alle gode tanker og krysser fingrene for at neste operasjon blir vellykket <3
Lykke til og gode tanker til deg ❤️ Take care ❤️
Klem ❤️
Hei. Trist å høre dette, jeg har ikke fulgt med så mye her på bloggen men leste dette på Tv 2 og så en gammel video av deg. Og jeg lurte på jobber du fortsatt som negldesigner? Jeg synes hvertfall du burde kutte det ut nå, om du ikke har gjort det allerede, det er veldig toxic! Take care! <3
Uæ! Negler har ingenting med dette å gjøre! End of story!
Jeg leste dette innlegget først nå of den hjalp meg veldig. Jeg har ikke problemer med underlivet, men i april i år etter 6år hos alt av leger, fant de endelig ut hva som var galt med meg. Jeg har et veldig stort hull i mellom forkamrene i hjertet,og siden det ikke har blitt oppdaget før nå, så har jeg også utviklet sekundær pulmonal hypertensjon. Legene vet ikke om de vil lukke hullet for det kan ødelegge lungene mine og om det ikke lukkes vil jeg ikke kunne leve normalt den tiden jeg har igjen. Å være 26 år og stå i denne situasjonen er helt forferdelig, ventetiden og usikkerheten er verre enn noe annet. Så å lese at mange andre har samme reddsel trøster. Så takk for at du deler, og jeg ønsker deg lykke til med alt❤
<3
Har selv fått samme beskje av legen min… Er jo i tvil hva som skjer nå. og er noe bekymret. Selv om sjansen er liten for å dø, så er sjansen høy for stor forandring i kroppen.
Norge er et av de beste landene å få kreft i, tenk på det <3