Er det flere kvinner der ute som erfarer at mennene i huset aldri finner tingene sine? Eller ting generelt? Sånn har vi det hjemme. Mannen min innrømmer til og med at han på en måte liker at jeg finner ting til han (og jeg går på limpinnen hver gang). Selv på butikken, hvilken som helst butikk, når han vet hva han skal ha så går han inn døren og så rett til første ledige butikkansatt og ber om varen han skal ha. Jeg ville brukt litt common sence og funnet varen selv. Jeg er sikker på at han kunne funnet på å spurt om hvor melken er i en vanlig matvarebutikk. Et typisk scenario: -Marna, vet du hvor den lyseblå skjorta mi er? Jeg svarer: Har du lett etter den? Han: -Nei..? Det er klart jeg vet hvor skjorta er. Jeg vet hvor alt er! Fordi jeg følger med. Høyst sannsynlig ligger den rett foran nesa hans på sengen el.l. Han bare gidder ikke lete! Men noen ganger tar jeg igjen. Her har Ørjan spurt om hvor saksa er. 
Den ligger i skuffen, svarte jeg, vel vitende om at saksen henger på veggen, rett ved komfyren, rett foran nesa hans. Hadde han sett etter.. 
Hehe smake sin egen medisin. Det verste er at jeg nok alltid kommer til å lete frem ting til han, gjerne mens jeg kjefter og klager over at han bruker tiden min på tull og bla bla bla. Faktum er at det er jeg som kommer til å irritere på en en rynke over dette, mens han nyter godene med sin selektive hørsel og evne til å få meg til å lete frem ting for han, selv om det betyr at han står der som en løk som ikke finner sokken sin. Det er helt utrolig at han vet hvor G-punktet er..! Ikke glem ICA sin påskekonkurranse der du kan vinne 10 000 kroner i dagligvarer hver dag frem til 16 april, her er mitt bidrag! 
Konkurranseregler finner du HER God påske! 