I våres prøvde jeg restylane i leppene for første gang og det likte jeg veldig godt. Nå var nesten alt gått ut, og jeg dristet meg til å gjøre det igjen. 
Det virker som at mange henger seg opp i dette Duckface uttrykket, og det irriterer meg skikkelig. Det er bare unge usikre jenter som maser seg til mer og mer i leppene og som til slutt glemmer utgangspunktet sitt som har det. Men det er såklart desse leppene som blir lagt merke til og skaper mytene. Du aner ikke hvor mange naturlig vakre flotte damer som går rundt deg til daglig som har fått gjort korrigeringer. Det er små men riktige mengder hjelp og som du ikke ser, men som er akkurat nok til å utgjøte den lille forskjellen som skal til for at hun blir fornøyd. Er du en oppegående kvinne med beina på jorda så kan du slappe helt av. Og går du til en dyktig person så får du både riktige mengder og riktige råd. Jeg går til Kristin Von Zernichow på Beths Medispa ved Beths Beauty på Frogner i Oslo og stoler 100 % på hennes ekspertise, kunnskap og råd. 
Etter litt magisk krembedøvelse kunne Kristin injisere restylane i leppene mine, det gjorde nesten ikke vondt, men litt må man tåle. Jeg fikk totalt 0.5 ml Restylane fordelt oppe og nede. Det er akkurat nok til å gi litt volum uten å forandre på fasongen. For jeg liker leppene mine akkurat som de er, de har bare mistet litt volum med tidens tann. (Det har forsåvidt puppene mine også men de får vente til jeg er ferdig med barn..!) 
Jeg fikk også noe muskelavslappende i haken og litt i overleppen, for å lære trutemunnen min å slappe av. Det er noe som kan være ok å gjøre f.eks en gang i året. Det endrer overhodet ikke utseendet, for det går ikke utover mimikken. Kjæresten min så det ikke engang når jeg kom hjem, før jeg ble litt hoven mot kvelden da. -Da ville han såklart leke pornostjerne men det fikk han ikke, for infeksjonsfaren skal man ta hensyn til. Mannfolk..!