Ute på løpetur i dag kom jeg plutselig over løypa til Oslo maraton, så jeg slo likegreit følge et par hundre meter jeg. Det var bare litt flaut inni meg da løypa svingte ned og jeg fortsatte rett fram. En dame ropte feil vei! hehe de trodde kanskje at jeg trakk meg fra løpet.
Jeg skal si det var fristende å bli med, men jeg har ikke greid å komme meg i god nok form enda etter sykdommen i vinter. I fjor løp jeg 10 km sammen med en blind dame som ledsager og planen var å løpe halvmaraton i år (ca 2,1 mil).
En fin 4 kilometer er akkurat nok for meg i denne perioden da jeg har mye jeg styrer med. Men jeg kjenner at kroppen begynner å henge med og jeg bør trappe opp litt, for jeg skal ha en spenstig photoshoot om ikke så lenge..!