I skrivende stund skulle jeg og kjæresten min sittet på Fuerteventura med hvert vårt glass champagne og smurt After Sun på ryggene til hverandre. Vi ville hørt bølgene slå mot klippene. Jeg ville lagt frem treningstøyet til morgenøkten og Ørjan ville gnikket på golfkøllene sine og målt et par pegs med skyvelær. En hel uke uten barn, med trening og sol, som vi hadde gledet oss til siden jul, og jeg skulle komme hjem som en sulfide og bikinifiguren allerede halvveis på plass.
I stedet har vi brukt hele kvelden på å parre sammen tre bæreposer med sokker (ikke spør hvordan vi klarte å spare opp så mye..). Vi har hatt finn min favoritt-konkurranse og kastet alle vi ikke liker. Ferien ble jo brått avlyst da jeg begynte med behandling sist uke, og jeg får ikke reise noe sted under første kuren. Jeg er ikke sur, -jeg er bare veldig veldig skuffa. Jo, okei, det er surt. Dritsurt.