I går ettermiddag ble jeg oppringt av kusina mi som hadde så vondt, og i hui og hast kastet jeg og Ørjan oss i bilen og kjørte henne til legevakta. Ja, sånt kan ta tid. Faktisk så lang tid at etter over to timer og lovnad om minst en time til å vente så kjørte vi til Volvat. Parkeringsbot fikk vi også, men enten er jeg både blind og dum eller så har vi fått bot selv om vi hadde betalt??
Uansett, Volvat tok frøkena på alvor og sendte henne rett på sykehuset, med oss på slep, og noen nye timer der hun ihvertfall fikk i seg litt mat mens vi ventet på legen.
Det er da det skjer. Overtrøttheten tar tak i oss og snikende upassende humor tar plass som tåke i natta. Helt ukontrollert begynner vi å tøyse med det meste rundt oss som tolvåringer på overnattingsbesøk.
Og like fort gikk det over. Det var da Ørjan kom på hvor mange episoder av Dexter vi kunne ha sett denne søndags kvelden vi nå hadde tilbringt på ymse sykestuer.
Og da ble han så sliten og lei at han måtte legge seg litt nedpå.
Så falt ting på plass, og kusina mi ble godt ivaretatt av legene. De fant bl.a en nyrestein..! Hun kommer til å bli frisk, men hadde det fryktelig vondt stakkar. -Spesielt når Ørjan fikk henne til å le. Vel hjemme, etter 6 timer på syketurne, kom vi hjem trøtte og slitne. Og da passet det utrolig bra at vi samme dag hadde fått tidlig julegave av Svigermor;
Gåsedundyner! 220 cm lange.. Flanellsengetøy.. Tøymyknerduft.. Natta!
